biblogg http://biblogg.no Referansen innen business intelligence Tue, 15 May 2018 13:53:50 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.7.10 33661465 Olav Lognvik går til DNB http://biblogg.no/2018/05/15/olav-lognvik-gar-til-dnb/ http://biblogg.no/2018/05/15/olav-lognvik-gar-til-dnb/#respond Tue, 15 May 2018 13:53:50 +0000 http://biblogg.no/?p=9081

Olav Lognvik går fra å være Director consulting i CGI, og blir Senior Architect i DNB

]]>
http://biblogg.no/2018/05/15/olav-lognvik-gar-til-dnb/feed/ 0 9081
Jørn Ivar Fjeldstad går til Altea Norge AS http://biblogg.no/2018/05/15/jorn-ivar-fjeldstad-gar-til-altea-norge-as/ http://biblogg.no/2018/05/15/jorn-ivar-fjeldstad-gar-til-altea-norge-as/#respond Tue, 15 May 2018 13:41:49 +0000 http://biblogg.no/?p=9078

Jørn Ivar Fjeldstad går fra å være Sales executive public sector i Affecto, og blir Sales manager BI and analytics i Altea Norge AS

]]>
http://biblogg.no/2018/05/15/jorn-ivar-fjeldstad-gar-til-altea-norge-as/feed/ 0 9078
Therese Gule går til Capgemini http://biblogg.no/2018/05/15/therese-gule-gar-til-capgemini/ http://biblogg.no/2018/05/15/therese-gule-gar-til-capgemini/#respond Tue, 15 May 2018 13:37:43 +0000 http://biblogg.no/?p=9075

Therese Gule går fra å være Health Analytics Lead i Evry Norge og blir Head of presales- WinCenter i Capgemini

 

]]>
http://biblogg.no/2018/05/15/therese-gule-gar-til-capgemini/feed/ 0 9075
Løser vi morgendagens AI behov med Open Source eller Enterprise SW? http://biblogg.no/2018/05/14/loser-vi-morgendagens-ai-behov-med-open-source-eller-enterprise-sw/ http://biblogg.no/2018/05/14/loser-vi-morgendagens-ai-behov-med-open-source-eller-enterprise-sw/#respond Mon, 14 May 2018 19:51:06 +0000 http://biblogg.no/?p=9062 Av: Kåre Nygård

Hvilken teknologi er best egnet til å takle morgendagens utfordringer som krever at vi behersker kunstig intelligens og data science fagene til fingerspissene? Skal vi gå med en Open Source eller Enterprise Software strategi fra noen av «the mega vendors» som f.eks. SAS Institute, Oracle eller IBM? Og hva blir konsekvensen?  Kan vi skalere effektivt og hvor raskt kan vi få produksjonssatt nye algoritmer?  Har vi noen mulighet til å monitorere effekten av analytiske modeller som er satt i produksjon, selv om modell-volumet øker eksponentielt i årene som kommer?  Vil det bli enklere eller vanskeligere å beholde/tiltrekke medarbeidere i kampen om arbeidskraft det spås knapphet for?  Hva er den totale økonomiske innvirkning av valgene vi står ovenfor? Dette er eksempler på spørsmål flere og flere toppledere ønsker tydelige svar på.  Simpelthen fordi risiko ved feil valg har økt i betydning nå som vi er på vei inn i et fulldigitalisert samfunn.

I dette innlegget søker jeg å belyse at vi nødvendigvis ikke står ovenfor svart/hvitt valg når viktige teknologivalg skal fattes.  Jeg tror vi vil se mindre «religionskriger» mellom f.eks. Open Source og Enterprise SW, og mer samhandling og interoperabilitet «in action» hvor det beste fra begge verdener kommer i spill.  Ikke bare fordi vi vil innse at det er smart, men også for å ikke sakke akterut sammenlignet med andre nasjoner samt at det er helt nødvendig for å møte et voksende kompetanse- og kapasitetsbehov.

Vår innovasjonskraft er satt på prøve

Mange organisasjoner i privat så vel som offentlig sektor igangsetter det ene digitaliseringsinitiativ etter det andre.  Kunstig intelligens, eller AI som brukes oftere og oftere som et samlebegrep, er i ferd med å komme på alles lepper.  Ikke bare blant de mange kloke IT hoder rundt oss, men også i ledersjiktene inkludert i toppledelse og styrerom.  Nye innovative prosjekter lanseres hyppig og vi ser oftere og oftere gode historier bli delt på ulike konferanser og i sosiale nettverk som LinkedIn.  Tilsynelatende fryd og gammen, men som nasjon kan vi ikke nøye oss med en 15ende plass som det fremkommer i 2018 Bloomberg Innovation Index i verdensrankingen over mest innovative land.

Statlig finansiering av skoleplasser er kun en del av nøkkelen

Fremtidens kompetanse- og kapasitetsgap for kloke IKT hoder som skal bygge den neste «chat bot» eller «kunstig intelligens applikasjon» løses ikke ved å pøse mer penger inn i den «teknologiske skolesekken» eller finansiering av andre utdanningsinitiativ. Til det er behovet for uforutsigbart om ikke uoverkommelig gitt den hastighet den teknologiske utvikling går. Finansering er utvilsomt et sentralt virkemiddel, men finansering alene må ikke få bli en hvilepute.

Produktivitetsøkning er nødvendig

Et minst like viktig tiltak som finansiering for å lukke kompetanse- og kapasitetsgapet er det å finne nye måter å jobbe på som øker vår totale produktivitet.  Produktivtetskommisjonens rapport slo fast at vi har behov for å omstille oss og at vi vil bli en kunnskapsøkonomi.  Behovet for å respondere raskt til markedsendringer krever en dynamisk organisasjon som til enhver tid har riktig kompetanse, optimal samhandlingsform og effektive verktøy.  I praksis kan vi i fremtiden forvente å kunne analysere et behov, utvikle og produksjonssette en ny algoritme som løser et forretningsproblem på noen timer og i noen tilfeller på minutter.  Et drømmescenario? Ikke nødvendigvis!

Sannheten er at de fleste organisasjoner har et stykke å gå for å bli optimalt produktive, men mulighetene finnes.  På den ene side, så kan vi starte med å tilrettelegge for å kunne utnytte knapphetskompetanse optimalt.  De fleste av dagens Data Scientists har erfaring med ulike teknologier.  Noen har også opparbeidet spisskompetanse og preferanser for enten Open Source verktøy eller Enterprise SW verktøy, mens andre er «vertkøy-agnostic». Heldigvis har teknologiutviklingen anno 2018 tatt oss til et nivå hvor vi ikke trenger å velge enten/eller, men snarere både/og.  Det handler bare om å tilrettelegge for at valgfriheten for verktøy som bygger den neste AI modellen kan bestå.

På den andre side, så må det også sikres at bedriften eller organisasjonen ivaretar behov for konsistens i modellutvikling, monitorering av modeller, kostnadseffektive skaleringsmuligheter,  utnyttelse av datakraft og ivaretakelse av datasikkerhet.  Her kommer typiske plattformvalg inn i bildet, hvor de større Enterprise SW vendors («the mega-vendors») har sin primære styrke.  De fleste mega vendors har innsett at valgfrihet og fleksibilitet til å velge verktøy som brukes på topp av en datahub/-lake eller datavarehus er viktig for brukermilljøene.  Vi har derfor sett at flere av «the mega vendors» har videreutviklet sine plattformer til å samspille effektivt med Open Source miljøer.

I årene som kommer er min prediksjon at vi vil se en større grad av hybrid miljøer som har en godt forankret strategi for å utnytte det beste fra både Open Source og Enterprise Software vendors.  Drivkraften vil være behov for økt produktvitet, knapphet på ressurser og behov for raskere innovasjonstakt.  Som en konsekvens vil nok gamle religionskriger mellom grupperinger som foretrekker det ene eller det andre forsvinne.

Toppledelsen må bry seg om teknologivalg

Å foreta teknologivalg i dagens virvar av sterke tilbydere er ingen lett oppgave.  Konsekvensen av å bomme kan bety kroken på døren for selskap som baserer sin forretningsmodell på en digitalisert hverdag.  Valgene som treffes har også langsiktig innflytelse på kompetanseutvikling for den enkelte medarbeider og tilgang på kompetanse for organisasjonen som helhet.  Feil valg kan bety at dyktige hoder slutter, arbeidsmiljøet forvitrer og det blir vanskelig å tiltrekke nye medarbeidere.  Et interessant eksempel på en større og mer omfattende valgprosess kan vi se hos Direktoratet for e-Helse.  Direktoratet har utarbeidet en tydelig strategi og jobber nå systematisk med å foreta valg at teknologisk plattform som skal understøtte behovene.  Ingen triviell oppgave, men tilnærmingen til direktoratet som ser behovet for å koble eco-systemer sammen er interessant å følge i lys av de betraktninger jeg har gitt i dette innlegg.

Det er to parter som er spesielt viktige når viktige teknologivalg skal fattes.  Det er topplederne som faktisk fatter valgene, og det er fagpersonene som innstiller på hvilke valg som bør fattes.  Felles for begge grupper er at det er smart å sette seg i helikopter og ta et helhetlig og langsiktig perspektiv.  For topplederne handler det om å vie tid til å tydeliggjøre organisasjonens behov og å bestille et solid beslutningsunderlag som klart viser fordeler og ulemper med ulike alternativer.  For forretnings- og IT miljøene handler det om å balansere «konvensjonell visdom» med mer disruptiv tenkning tilpasset en digitalisert verden.  Teamet som bygger beslutningsunderlagene for fremtidens teknologivalg bærer et stort ansvar for morgendagens arbeidsplass.

***

Vi står midt i en utrolig spennende tid, hvor teknologiens inntog i våre liv er sterkere enn noen gang.  Som nasjon kan vi være stolte av å skåre blant topp 15 mest innovative land, men vi har forutsetninger til å nå enda høyere på rankinglistene.  Vi som jobber med data/analyse/IT i en eller annen form har et spesielt ansvar for å hjelpe å ta oss videre.  Om vi fortsetter å dyrke vår innovasjonsånd, er konstant nysgjerrig på nye teknologiske muligheter, tenker livslang læring for å holde oss oppdaterte, samt tar gode og etisk forsvarlige valg når vi bygger den neste AI løsning, ja, så vil det gå meget bra med oss.  Både som individer, organisasjoner og land, men det starter med du og jeg!

]]>
http://biblogg.no/2018/05/14/loser-vi-morgendagens-ai-behov-med-open-source-eller-enterprise-sw/feed/ 0 9062
Open source software and mega-vendors http://biblogg.no/2018/05/14/open-source-software-and-mega-vendors/ http://biblogg.no/2018/05/14/open-source-software-and-mega-vendors/#respond Mon, 14 May 2018 19:47:40 +0000 http://biblogg.no/?p=9058

by Kristian Heim

In June 2001 the statement “Linux is a cancer that attaches itself in an intellectual property sense to everything it touches” was made by Steve Ballmer, the CEO of Microsoft at the time. Open source software was for many of the large commercial software companies seen as a threat and the impact of the open source licensing was not always clear. The emergence of Linux was for many considered the start and symbol of the open source software movement, and for years open source versus mega-vendors was considered a David and Goliath battle.

 

Today the situation is very different .Unlike the David and Goliath from the Book of Samuel, the David in our story did not beat Goliath, but rather they became best friends and decided to work together for the greater good.. 15 years after Steve Ballmer’s statement Microsoft joined the Linux foundation and last month the first operating system, Azure Sphere, based on Linux was released by Microsoft.

The emergence of the public cloud computing has fueled this development. It is changing how software and services are developed, delivered and consumed and the economics of it all. It allows for individuals or small companies to have access to the same capabilities historically reserved for larger enterprises. Everything from basic virtual machines to data-lakes, high performance computing, machine learning and cognitive analytics services are available with only a few clicks without investments in any infrastructure. Many of these services are based on or integrates with open-source software. The power of the cloud provides both developers of software and the users an engine to scale in a way that was previously not possible.

The mega-vendors Microsoft and Google are now by far the largest contributors to open source projects on GitHub,and we are seeing a large degree of merging of open source software combined with mega-vendor services and platforms. In many cases this has also opened for much more collaboration between competing companies. One such example is ONNX – the open source representation for AI models, a partnership between Microsoft, Facebook, Amazon, IBM and others.

Currently the project with most contributors on GitHub is Microsoft/VSCode, an open source code development editor which is both cross- platform (Windows, Mac, Linux) and supports a variety of programming languages.

Source: github.com

There are many other examples of such happy companionship, and one of these is Kubernetes. You find the best definition of Kubernetes on their webpage: “Kubernetes is an open-source system for automating deployment, scaling, and management of containerized applications.” A container is a way to package everything you need to run a piece of software reliably across computing environments, and greatly simplifies delivery and execution of software. The Kubernetes project originated at Google and came from years of experience building their own platforms. It is now used in vendor solutions from companies like Red Hat, Oracle, IBM, Pivotal to mention some. And to underline my point about the changing landscape, Microsoft now also supports use of the Kubernetes for container orchestration in their public cloud.

Another open source project that we can use as an example is Hadoop. Hadoop is a framework used to process and analyze large datasets by running tasks in parallel across a cluster of computers. It splits up the dataset to be analyzed and distributes it across a collection of computers for parallel processing of the data by applying a model called MapReduce. Originally a model used by search engines but are now applied to analyze everything from micro- processes to human behavior. What had its roots as open-source software on commodity hardware is now a service available as public cloud offerings, no longer requiring the, often large, investment in hardware and software.

They say that a picture is worth more than a thousand words and I think the relationship between mega-vendors and open source is well described by the picture on the right. This is an example of some of the Microsoft open source integrations and support. In order to build open platforms, the support for a variety of tools, applications and frameworks is key.

The discussion of open source versus mega vendors is no longer as relevant as it used to be because the mega-vendors are now some of the biggest users, contributors and supporters of open-source software.

I am reminded of a setting from the stories of Winnie the Pooh where Rabbit is getting out the plates and mugs and then says, «Honey or condensed milk with your bread?» Winnie was so excited that he said, «Both,» and then, so as not to seem greedy, he added, «But don’t bother about the bread, please.”

In the landscape we are discussing it would translate to do you want open source or commercial software to run on your infrastructure? The answer would be both, but don’t bother with the infrastructure please.

]]>
http://biblogg.no/2018/05/14/open-source-software-and-mega-vendors/feed/ 0 9058
Jeg ønsker meg en robot! http://biblogg.no/2018/04/16/jeg-onsker-meg-en-robot/ http://biblogg.no/2018/04/16/jeg-onsker-meg-en-robot/#respond Mon, 16 Apr 2018 16:41:07 +0000 http://biblogg.no/?p=9015 Sa jeg i november 2015 etter et besøk i Sophia Antipolis og Accenture sin technology lab i forbindelse med et studie i innovasjon ved BI. Det var kjempe interessant og pirret en nysgjerrighet i meg ift hvordan utnytte teknologien i egen arbeidshverdag for å skape merverdi på flere fronter. Tenk å ha en medarbeider som jobber 24/7, 365 dager og klarer så uendelig mange oppgaver på kort tid! Dette betød slutten på utfordringer med personavhengighet og sårbarhet ved sykdom og ferieavvikling. Etter hvert fikk jeg også mer kjennskap til AI og fikk en introduksjon av Amelia. Dette ville jeg få til i Drammensregionen!

Jeg har fulgt med litt rundt tema robotics og kunstig intelligens noen år. Og jeg har vært med på overgangen fra skrivemaskin til i dag, og synes det ligger plenty av muligheter her! Jeg er ikke noen tekniker, jeg har en master of management fra BI. Allikevel ser jeg på meg selv som en teknologisk optimist, og er også med i faggruppen AI og Robotics i Dataforeningen. Jeg har jobbet med IT og ledelse i snart 30 år i ulike «bransjer» som politiet, konsulentvirksomhet og nå som daglig leder for et IT samarbeid i kommunal sektor hvor jeg har vært siden oktober 2015.

Det er en erkjennelse at utviklingen nå går så fryktelig fort at det av og til er vanskelig å henge med. Det er jo så spennende! Men vi må også henge med i offentlig sektor! Jeg synes det går så tregt til tider. Det vil være færre midler å rutte med fremover, vi er nødt til å tenke annerledes. Som innbygger og ansatt skal vi slippe å «kle av oss 2018» i møte med offentlig sektor. Og det er ikke slik lenger at vi jobber mot gullklokke og har samme jobb i alle år. Nå trigges vi av spennende arbeidsplasser med utviklingsmuligheter, og for mange av oss – muligheten til å utgjøre en forskjell, transformere organisasjoner og tjenesteleveranser gjennom utnyttelse av moderne teknologi. Vi får «millenials» som ansatte og innbyggere, de tar digitalisering som en selvfølge og er deilig krevende.

Offentlig sektor utsettes også for disrupsjon, det er ikke forbeholdt privat sektor. Og kanskje vil vi se mer av det fremover. Vi må ha fokus på hvilke tjenester kommunene skal levere selv, og hva kan gjøres gjennom tjenestekjøp. Vi skal få til flere og bedre tjenester med mindre ressurser. Og her er automatisering et tiltak.


Vi skulle bli et forbilde på robotics og automatisering i kommunal sektor!
Click To Tweet


Full av entusiasme og pågangsmot startet jeg arbeidet med å overbevise egen organisasjon og eiere om at dette er fremtiden! Vi skulle bli et forbilde på robotics og automatisering i kommunal sektor! Det kan da ikke være så vanskelig. Jeg landet med et mageplask. Hverdagen tok oss. Vi er rigget for stordrift, ikke innovasjon og utvikling. Og vi skal være en utfører som utfører oppgaver på bestilling. Vi manglet også kompetanse på området internt. Og kanskje var ikke interessen så stor internt som den var for meg? Jeg kjente på frustrasjonen om ikke å klare å få til det jeg satte som mål i den farten jeg har ønsket.

Det er mye godt arbeid på gang her på tvers av offentlig sektor, heldigvis. Flere kommuner er i gang med automatisering og digitalisering, tenker ut av boksen og utnytter muligheter ny teknologi gir. Andre offentlige etater er i gang med AI. Det skal vi lære av.

Byråkrati og hierarkier er til hinder for innovasjon, sier analyseselskapet Gartner. Vi måtte gjennom en stor endring av egen organisasjon for å trene på å tenke innovasjon og møte kundens behov. Ny ledergruppe med handlekraft og gjennomføringsevne måtte også på plass.

Vi fikk en egen robot. August 2017 anskaffet vi Aida (Pepper), og vi ønsket å se mulighetsrom samtidig som vi måtte lære ny teknologi. Aida er vår resepsjonist i dag, og et bevisst valg da vi ikke kunne prioritere å ansette en person. Og vi har flere planer vi ønsker å teste ut. Teknologien går jo videre, så vi vil se mulighetene. Kanskje kan Aida også bli vår nye HR avdeling ved bruk av ansiktsgjenkjenning og dialog med medarbeidere? Eller vår nye helsemedarbeider, bibliotekar? Lederkollega? Kanskje ikke i nåværende versjon av Pepper-modellen. Vi trenger selv mer kompetanse og ikke minst må vi allokere dedikerte ressurser på heltid til å forske mer. Det er en erkjennelse at vi ikke har frigitt nok tid. Vi har også laget RPA businesscase og vil få en chatbot på vår førstelinje. Dette vil hjelpe oss gjennom å avlaste mottak av rutinepregede og kjente henvendelser, og vi kan dreie kompetanse til andre områder i organisasjonen hvor vi sårt trenger flere kloke hoder. Og kanskje vi her kan få til et grensesnitt mot Aida på sikt og få lett tilgang til styringsinformasjon.

Parallelt må vi sikre og bygge vår digitale plattform og berede grunnen for å gjøre mer bruk av automasjon og intelligens. Vi må dreie kompetansen internt mot oppgaver vi mennesker er mye bedre rustet til å utføre enn maskiner, og være en relevant samarbeidspartner for våre eiere, kunder og leverandører.

Og nei, jeg har ikke gitt opp! Men arbeidet videre krever forankring på toppledernivå, det krever samarbeid og et genuint ønske om å lykkes i felleskap. Vi må være gode endringsagenter når vi rokker ved eksisterende arbeidsprosesser og erstatter oppgaver med automatisering og chatbots. Og det krever at vi utfordrer holdninger og kultur. Men jeg vet at det vi vil få i retur vil være verdt innsatsen vi må være villig til å legge i dette nå. Fordi vi ikke har noe valg.

Vi vil være en tidsriktig organisasjon med kunnskapsmedarbeidere; en bærekraftige etat med attraktive arbeidsplasser og fornøyde innbyggere!

]]>
http://biblogg.no/2018/04/16/jeg-onsker-meg-en-robot/feed/ 0 9015
Robotic Process Automation – the intermezzo of digitization http://biblogg.no/2018/04/16/robotic-process-automation-the-intermezzo-of-digitization/ http://biblogg.no/2018/04/16/robotic-process-automation-the-intermezzo-of-digitization/#respond Mon, 16 Apr 2018 16:40:34 +0000 http://biblogg.no/?p=9033 Media frequently tell us, in big bold letters, that “the robots are coming”. A whole lot of experts have a variety of opinions about whether robots and artificial intelligence will make jobs appear or disappear, but nobody really knows for sure how fast the development of AI will be in the coming months, years and decades.

When it comes to robots, hardware or software, the picture is a little bit different. Robots as such are not intelligent. They become intelligent only when they get some kind of artificial intelligence embedded into them. Most physical robots in the world are different versions of industrial machines, programmed to do highly specific, and very often complex, but still strictly rule-based tasks. Even the impressing robots from Boston Dynamics, full of sensors and programmed to perform exceptionally complex movements, are as brainless as a bag of potatoes when it comes to normal human everyday tasks.

Through our work as strategic advisors within new technologies, we see a lot of confusion among our customers. They observe that new technologies are changing the rules and dynamics in their markets. They experience that their customers are becoming more and more demanding. They breath, live and feel the board’s expectations for digitization strategies and programmes. And last, but not least, they are fed up with consultancy companies overflooding them with fancy power points and heaps of fancy buzzwords about artificial intelligence.

The robots mentioned in media these days, are typically software robots, and very often within the domain of Robotic Process Automation (RPA). These software robots are not really intelligent. In simple words, they do exactly what they are programmed and trained to do, based on a predefined sequence of activities and according to an explicit set of rules. The really great thing about software robots, is that they may automate tasks that don’t really create value, that are considered as tedious and boring, but still have to be executed, such as invoice control, email handling, document verification, processing of forms and applications, updating customer information, executing error handling etc.

Our key message in this blog post, is that although media is full of examples of the advancement of artificial intelligence, the majority of businesses are still struggling with digitization of everyday tasks. In our experience, Robotic Process Automation is a smart first step in digitization of your business. It allows you to take small and controlled steps, with substantial return on investment within weeks or months, and at the same time give you leeway to take on large investments in digitization.

Robotic Process Automation technologies, such as UiPath and Blue Prism, are mature and well-tested, and the implementation approaches are typically based on lean methodologies. This means that there is very little risk involved, and the business case may typically be calculated in a matter of minutes. Large volume tasks with high frequencies easily provide very attractive business cases. Imagine that your accounting department receives 160,000 invoices annually. Then it goes without saying that the slightest time reduction per case eventually adds up to pretty figures. This is what happened at Stavanger Municipality where they saved 1.2 million NOK during a Proof of Concept.

But one must acknowledge that a pilot project does not necessarily give millions of dollars in return without further action. Getting started with a project can have other advantages such as anchoring support in the organization. When Systembolaget startet their RPA-journey, experience and learning outcomes were in focus rather than financial return. The robot «Elon» was set to take over monthly reporting of incidents. The benefit of being able to show the rest of the organization a digital employee in action, is that it proves its capabilities, making it worthy of its own desk.

See Elon in action

Humans are not machines. Obviously. This has some interesting implications with regards to digitization; in our interaction with customers, we come across tasks with no need for judgement or critical thinking, performed over and over and over again, day after day. We’re talking 2018 here, and still a lot of companies pay employees to not use their brains at work, but instead do repetitive and dull routine tasks. Over the last few months, we have helped a

wide range of companies to deploy software robots as part of their work force, with increased (human) employee satisfaction as an important side-effect.

Implementation of software robots is in most cases not an IT department decision, but a business decision. One of the great advantages of RPA technologies, is that they do not interfere with the underlying architecture, and they do not require any kind of integration. To make the decision even easier for the business management, you can also just rent the robot to do the desired task, and let some external company handle the employment of the robot workforce. However, it is important that IT is onboarded early in the process for the implementation to be successful. IT is important stakeholders to ensure proper technical guidelines and governance of the solution. You do not want to have the IT department working against you…:-)

A typical counter-argument from IT departments is that it would, after all, be more robust to set up the proper integrations and develop new system solutions to remove the need for the manual routine activities. We kind of agree, because it is not really viable over time to set up numerous software robots to solve basic system deficiencies. On the other hand, though, changes in core systems, seamless communication between production systems and complete real-time mirroring of customer data to the web tends to be extremely costly. In fact, so costly that most companies have chosen not to do it. And hence the tedious manual operational routine tasks survive. So, what do you do; ignore operational waste of resources or bite the bullet and let the software robots solve the tasks?

Let us be very clear on our view; we do not believe that all system deficiencies causing operational routine tasks should be solved with software robots on a permanent basis. However, allowing software robots to handle significant volumes may create some leeway for both the business operations and the IT department whilst preparing for more future oriented core solutions.

To summarize our perspectives, Robotic Process Automation is very often a key component of digitization strategies, as one of the first steps. Over time, we believe that many of software

robots will either be exchanged with new core system solutions and/or complemented with artificial intelligence.

For now, don’t worry, be happy, and let the robots do the tasks that just have to be done, but no human colleague really wants to do.

]]>
http://biblogg.no/2018/04/16/robotic-process-automation-the-intermezzo-of-digitization/feed/ 0 9033
Robotene tar over! – flight og fight? http://biblogg.no/2018/04/16/robotene-tar-over-flight-og-fight/ http://biblogg.no/2018/04/16/robotene-tar-over-flight-og-fight/#comments Mon, 16 Apr 2018 16:40:04 +0000 http://biblogg.no/?p=9031 Slutten på verden vi kjenner?

Mediene er fullstappet med dommedagsprofetier om at robotene nå tar over jobbene våre. Ja, med unntak av utviklere da, for vi må vel ha noen som utvikler robotteknologi og roboter?

Vel, når kunstig intelligens har nådd et visst nivå vil robotene selv kunne videreutvikle seg og utvikle nye løsninger langt over menneskenes intellektuelle kapasitet. Dette kan i sin ytterste konsekvens ikke bare ta fra oss jobbene, men faktisk medfører at robotene rykker frem og forblir det nye intelligente livet på jorda og hvor menneskeheten blir den nye «ape» arten som robotene ser ned på.

Det er flere som har tatt til orde for at vi nå må ha en bevissthet rundt hvilken utvikling vi ønsker innen bruk av kunstig intelligens for å verne oss mot en fremtidig vi kanskje ikke forstår rekkevidden av med vår begrensede hjernekapasitet.

Vår alles kjære Stephen Hawking advarte høsten 2017 om at kunstig intelligens kan ta over menneskeheten og at vi innen 100 år må ha funnet en annen planet om menneskeheten skal kunne overleve. Andre spår at kunstig intelligens vil være på nivå med menneskeheten allerede innen 10-20 år uten at vi i dag helt forstår hvilke konsekvenser dette kan ha for utviklingen både teknologisk, for menneskeheten eller for planeten vi alle ønsker å bo på.

Dette er dystre spådommer for både oss og kommende generasjoner. Samtidig er det en tankevekker på hvor fort den teknologiske utviklingen faktisk går og forventes å fortsette i årene som kommer.

Så konklusjonen er at robotene er våre fiender og at vi derfor fortest mulig bør rive strømkontaktene ut av veggen?

Nei, selvfølgelig ikke.

Men vi må være bevisst på de styrker og svakheter – teknologien bringer med seg.

Som med alt annet her i verden er uttrykket «alt med måte» eller «for lite og for mye forderver alt» – svært treffende også når vi snakker om roboter og robotteknologi.

Jeg synes det er fascinerende og imponerende å kunne se roboter som nå i stor grad evner å etterligne mennesket både i bevegelse, tolkning og kommunikasjon med en viss form for empati. Eksempelvis roboter som kan bevege seg ute i terreng uten å falle, slå salto eller løpe. Dette var utenkelig for bare få år siden hvor robotene primært ble brukt i industrien, fastskrudd i gulvet.

Robotteknologi er samtidig blitt en litt mer usynlig del av samfunnet vårt og de fleste av oss utnytter (eller blir utnyttet av) robotteknologien i en eller annen sammenheng allerede, bevisst eller ubevisst.

Det kan være når vi kjører en bil med innebygget teknologisk sikkerhetsutstyr, når barna bruker «Siri» i stede for å få hjelp av mamma og pappa til lekser eller chatter med en robot ved kjøp på nettet. Dette er enkle eksempler, men også ofte nyttig bruk av teknologi.

På den andre siden har vi også roboter som følger med på alt vi gjør på nettet og som gjør det ut i fra andres ønsker og behov enn meg som person, kunde eller forbruker. Eksempler på dette er alle annonser som popper opp i «hytt og pine» bare vi har søkt på «taklampe» eller i smug forsøkt å kjøpe en gave til ektefellen. Da er det forholdsvis irriterende når du så godt som mulig forsøker å holde gaven hemmelig, men i øyekroken ser at fruen via nettbrettet får opp titalls annonser om «treningsklokker».

Robotteknologi = innovasjon?

Robotteknologi vil av de fleste bli sett på som innovativt – i hvert fall innen mer tradisjonelle bransjer som bank og finans.

Innovasjon har tradisjonelt blitt brukt som begrep om å «skape noe nytt». Senere også med tilføyelsen – «…til det bedre.» Men, som med de fleste begreper som over tid blir «missbrukt» (for alt synes å være innovasjon om dagen) er også definisjonen på innovasjon i ferd med å endre seg.

«En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse og skaper verdi» (wikipedia).

Hvorvidt bruk av robotteknologi faller inn under begrepet innovasjon, handler derfor mer om hvordan vi utnytter teknologien til praktiske løsninger og hvordan dette adopteres i hverdagen – enn hvilke muligheter og trusler vi ser knyttet til området

For det er lettere å lese og gjenfortelle historier om robotisering, fremfor å synliggjøre de gode suksesshistoriene.

Fra ord til handling

Etter mange års erfaring innen både løsningsutvikling, ledelse, strategi og virksomhetsstyring, samt Lean er jeg grunnleggende opptatt av å gå fra ord til handling.

Denne erfaringen tar jeg med meg når jeg nå er med og leder arbeidet med Robotisering og kontinuerlig forbedring via innovasjon og forretningsutvikling i SpareBank 1 Østlandet.

Vi skal sikre at ny teknologi omsettes til noe som oppfattes nyttig og ikke minst blir nyttegjort både av kunder og medarbeidere. Dette handler både om å forstå, analysere og formidle hva som skjer innenfor robotics området, etablere praktiske løsninger som beviser nytten av ny teknologi, samt holde ledere og medarbeidere i hånda i den omstillingen dette medfører for oss.

Digitale assistenter

Vi kan stadig lese om ledere som i media fokuserer på at robotene nå skal erstatte de ansatte.

Det er selvfølgelig mindre dramatisk enn trussel om utslettelse av menneskeheten, men samtidig dramatisk nok til at enkeltindividene kjenner på usikkerheten for hvordan det skal gå om jeg mister jobben. Hva skjer med huset?, ekteskapet?, bilen?, båten?, hytta? og den årlige ferieturen til varmere strøk? – som gjør at vi så vidt overlever her oppe i kanten på nordpolen?

Jeg er derfor mer tilhenger av å se på hvordan vi kan skape felles forståelse for de endringene vi står overfor både i samfunnet, bransjen og markedet vi er en del av. Videre fokusere på hvordan vi best kan tilpasse oss dette. For uten klokskap i endringsprosesser, skapes unødvendig «skråsikker uvitenhet», frustrasjon og motstand i organisasjonen, som lett også kan smitte over på kundene vi skal betjene.

Med en riktig tilnærming og fokus på «digitale assistenter» har vi skapt en forståelse for at robotene faktiske er gode kollegaer, som bidrar til en enklere hverdag for kunder og ansatte. Kundene får raskere behandling og medarbeiderne kan i større grad frigjøre tid til god rådgivning og mindre produksjonsoppgaver.

Gjennom å skape de gode opplevelsene ser vi at den nølende skepsisen nå er i ferd med å bli erstattet av iver og glød i organisasjonen. Det skaper nye (men positive) utfordringer med tanke på å utvikle og levere i takt med organisasjonens modning og økte etterspørsel etter digitale assistenter.

Roboter som rådgivere?

Hva da med den rivende utviklingen innen robotics området – vil ikke robotene også kunne bli dyktige rådgivere og erstatte behovet for den fysiske menneskelige rådgiver?

Jo, til en viss grad, men det er likevel forskjell på å få råd og veiledning når du skal kjøpe deg et produkt (eks. tv) enn når du skal ta beslutninger og realisere drømmer med langsiktige konsekvenser.

Det kan være å entre boligmarkedet for første gang og skal starte på reisen med å realisere dine langsiktige drømmer og mål. Du står midt oppe i en midtlivskrise (eks. sykdom/samlivsbrudd) hvor det minste du ønsker å tenke på er dine økonomiske bekymringer, men heller trenger noen som kan hjelpe deg med å finne en god og målrettet løsning for deg og dine. Det kan også være at du har mistet en av dine nærmeste og mottar en arv som du gjerne vil forvalte på en bærekraftig måte for deg og dine etterkommere.

Da kan det være godt å ha noen å snakke med – som du har tillit til og som du vet vil hjelpe deg til å finne gode og fremtidsrettede løsninger for deg som person. For i motsetning til robotene har vi som mennesker ekte og reelle følelser med behov for å bli sett og hørt, samt føle gode relasjoner til andre mennesker.

Men vil ikke robotteknologien også kunne gi oss like gode råd og veiledning som et menneske – eller kanskje til og med bedre rådgivning?

Jo, på sikt tror jeg nok at teknologien vil ta en langt større del av rådgivningen og være mer tilgjengelig for kundene og ansatte med god veiledning, råd og proaktive løsninger.

Tillit til ny teknologi

Norske banker scorer høyt på målingene om hvilken bransje man har mest tillit til.

Tillit er derfor et viktig stikkord i vurderingen av hvor fort adopsjonsraten faktiske er i markedet når det kommer til utnyttelse av robotteknologi. Her er det også mange fallgruver og regulatoriske forhold som må tas med i betraktningen om hvor raskt vi kan gå frem i utnyttelsen av ny teknologi.

For vi må ha med både ledere, medarbeidere og kundene på reisen inn i robotverdenen.

Jeg tror derfor våre digitale assistenter og dyktige medarbeidere vil gå hånd i hånd i overskuelig fremtid. Det er viktig å se på hverandre som gode kollegaer som sørger for de gode kundeopplevelsene enten det er å løse den praktiske hverdagen eller støtte kundene gjennom større hendelser i livet hvor man trenger råd og veiledning for å ta gode og langsiktige beslutninger.

Er da robotene en venn eller fiende?

* Brukt på riktig måte er robotteknologi utvilsomt en venn og kollega.

* Brukt feil, skapes motstand, mistillit og negativ utvikling både internt og eksternt.

Svaret på spørsmålet innledningsvis om vi bør flykte eller kjempe nå når robotene overtar, bør vi heller fokusere på samarbeid – «sammen om å skape».

Vi som er over middels interessert i robotics området må derfor evne å følge med på trender, blikke fremover og omsette dette til gode, effektive og praktiske løsninger.

Det betyr at vi ikke må rope høyere enn nødvendig eller løpe fortere enn de vi er til for. Men heller løpe litt på siden og heie for å motivere til å øke farten i feltet (markedet, bransjen, kundene, ansatte og ledelsen) – slik vi som nordmenn er gode på enten vi sitter foran tv’n eller trener ski-landslaget.

]]>
http://biblogg.no/2018/04/16/robotene-tar-over-flight-og-fight/feed/ 2 9031
Coboter har brakt Norden til topp fem globalt, men Norge har bare så vidt begynt å se fordelene http://biblogg.no/2018/04/16/coboter-har-brakt-norden-til-topp-fem-globalt-men-norge-har-bare-sa-vidt-begynt-a-se-fordelene/ http://biblogg.no/2018/04/16/coboter-har-brakt-norden-til-topp-fem-globalt-men-norge-har-bare-sa-vidt-begynt-a-se-fordelene/#respond Mon, 16 Apr 2018 16:39:29 +0000 http://biblogg.no/?p=9025 De nordiske landene – bortsett fra Norge – har opptil tre ganger så mange industrielle roboter som verdensgjennomsnittet. Den nye teknologien skaper gevinster innen både drift, vedlikehold og optimering. Men Norge har med sine mange små og mellomstore virksomheter enda til gode å forstå hvor stor forskjell en liten robot kan gjøre, selv i en mindre produksjon.

Sverige og Danmark har tre ganger så mange roboter som det internasjonale gjennomsnittet på 74. De to landene har hhv. 223 og 211 roboter pr. 10 000 arbeidere. Finland har dobbelt så mange som gjennomsnittet i verden med 138 roboter pr. 10 000 arbeidere. Norge har kun 51, og ligger dermed under gjennomsnittet. Det viser nye tall fra International Federation of Robotics.

Norge har noe å lære: De nye, små, fleksible såkalte samarbeidende robotene, eller coboter, er ideelle verktøy for små og mellomstore virksomheter. De samarbeidende robotene kan lære alle de repetitive arbeidsoppgavene en produksjon krever, og kan raskt omstilles hvis kundene ønsker små individuelle serier. Før coboter ble oppfunnet, fantes det ikke roboter som var brukervennlige eller billige nok til Nordens mange små og mellomstore virksomheter. Men med oppfinnelsen av den fleksible coboten kan mange flere nordiske virksomheter nå automatisere et hav av oppgaver fra montering og polering til maling, testing og vedlikehold.

Robotenes mammutalder

Da bilindustrien var først ute med å innføre roboter i produksjonen, var det snakk om kjempestore industriroboter som krevde serieproduksjon i stor skala med ensformige gjentatte bevegelser for å være en rentabel investering. Robotene var i seg selv tunge. De måtte heises inn med kran, monteres og innhegnes, og kunne bare programmeres til én spesifikk oppgave. De store industrirobotene arbeider fortsatt, men er generelt både kostbare og ufleksible i en nåtidig produksjon med stor produktvarians og små stykkserier (hi mix / low volume).

Cobotens seiersgang

I de siste årtiene har robotteknologien tatt noen kolossale teknologiske tigersprang, som har skapt roboter i nye utgaver: De små og mye mer fleksible og brukervennlige cobotene. Coboter er mer allsidige og ikke minst mer overkommelige i pris. Med dem har roboten kommet ut av buret og inn i fleksible produksjonsmiljøer, hvor roboter og mennesker trygt kan arbeide tett sammen. En cobot kan enkelt bytte mellom 20 forskjellige oppgaver etter behov. Det forbedrer ikke bare produktiviteten og dermed muligheten for å produsere konkurransedyktig i land med høye lønnskostnader, som de nordiske, men også mulighetene for å produsere kundetilpassede produkter på en ressurseffektiv og miljøvennlig måte.

Hva får vi ut av roboter?

Roboter hjelper de ansatte til å bli mer produktive og effektive, og dermed er de med på å skape større jobbsikkerhet. De gir oss mulighet for å få utryddet farlige, slitende arbeidsoppgaver, hvor mennesker egentlig arbeider mekanisk, som om de var maskiner. Samtidig kan virksomheten forbedre sin konkurranseevne og beholde produksjonen her i landet, forkorte leveringstiden, øke kvaliteten og presisjonen i produktene samt dokumentere og forfine produksjonen ved hjelp av innsamlet data. Dessuten gir roboter mulighet for å reagere fleksibelt ved store svingninger uten store utgifter til overarbeid.

Roboter gir medarbeiderne mer interessante oppgaver og et sunnere og sikrere arbeidsmiljø med mindre slit og bedre arbeidstider, fordi robotene kan innhente automatiserbare ordrepartier om natten.

Kina kjøper hver tredje robot

Vender man blikket mot øst, blir den nye trenden enda viktigere for å møte markedet. I Kina automatiseres det for tiden på livet løs. Omtrent hver tredje av de godt 300 000 industrirobotene som ble installert globalt i 2016, ble levert til Kina, ifølge International Federation of Robotics. Så for å bevare og styrke konkurranseevnen på det globale markedet, må industrien i Norge være minst like dyktige til å ta i bruk disse teknologiene. Så kan Norden til gjengjeld også bane veien for å hente hjem oppgaver og produksjon som tidligere har blitt utkontraktert til land med lave lønninger. Robotene koster det samme å bruke uansett hvor i verden de blir installert. Derfor skaper robotbølgen mulighet for å produsere lokalt og sikre en kort leveringstid og høy kvalitet.

Fakta: Robotenes mange ansikter

I dag fås roboter i mange forskjellige utgaver – her er en oversikt:

* Store industriroboter: De store klassiske robotene blir stadig mer sofistikerte. For eksempel med tilbehør som «føle- og synssans» i form av helt nye typer sensorer og kameraløsninger. Det hjelper roboten med å mestre oppgaver som ellers krevde menneskelig behendighet, for eksempel sliping og maleoppgaver. Dermed skånes de ansatte for støv, støy og damp. Sensorprodusenten OptoForce leverer blant annet slike løsninger.

* Coboter – samarbeidende roboter: Coboter er små roboter som kan «sidemannopplæres» og fungere som et fleksibelt verktøy til håndteringsoppgaver. Siden den første coboten ble oppfunnet av danske Universal Robots i 2008, er det nå levert nesten 25 000 eksemplarer globalt. I kjølvannet av denne oppfinnelsen skjer det mye innovasjon innen tilbehør til coboter, for eksempel fleksible robothender fra On Robot. Med en slik løsning kan man for eksempel automatisere ensformig arbeid, som pakking (se case).

* Transportroboter: Selvkjørende biler, tog og busser og små selvkjørende roboter, f.eks. Mobile Industrial Robots, som bringer varer fra vareinnlevering til samlebånd og videre til pakking eller fordeler rent sengetøy på et sykehus. Bruken av mobile roboter forventes å eksplodere globalt over de neste årene (se infografikk).

* Serviceroboter som robotstøvsugere og -plenklippere eller til oppstreking, f.eks. roboter fra Intelligent Marking som maler krittstreker på sportsarenaer.

* Pakke- og lagerroboter: Når de ferdige produktene skal pakkes, emballeres og hentes på et lager, kan roboter sørge for stor presisjon og høy hastighet. I Norden skjer innovasjonen på dette feltet blant annet hos EffiMat Storage Technology, EGATEC, Tentoma og Nordbo Systems.

* Programvareroboter og digitale assistenter som støtter f.eks. kundeservice, møtebooking, produktstøtte, administrative prosesser takket være talegjenkjenning, kunstig intelligens, maskinlæring mv. Automation Lab lager f.eks. avansert beslutningsstøttesystemer. Roboten X.ai kan arrangere møter.

* Velferdsroboter: Hjelpemidler til funksjonshemmede, som exoskjeletter, intelligente proteser eller selen Paro.

* Landbruks- og matvareproduksjon: Her skjer det en masse spennende utvikling innenfor bl.a. vertikalt jordbruk, som er høyteknologisk dyrking i høyhus uten jord og naturlig lys.

* Sykehusroboter til kirurgi, medisinpakking, blodprøvesortering og mye mer. F.eks. i bruk på Gentofte Hospital.

* Katastrofehjelpsroboter: Brukes f.eks. ved ulykker, naturkatastrofer mv.

* Humanoide roboter: Menneskelignende roboter

* Militære roboter

Bilder og forslag til bildetekster:

* Les mer om coboter hos norske Nortura her: Cobot pakker norsk kjøtt hvor plassen er trang.

* Bilder av coboter fra Norske Nortura

* Les mer: Cobot pakker økologiske krydderurter Gartneriet Rosborg bruker coboter til et arbeid de ansatte helst vil slippe, nemlig pakking av noen av gartneriets årlige 28 millioner potter med frisk mynte, dill, estragon og basilikum.

* Flere fotos

]]>
http://biblogg.no/2018/04/16/coboter-har-brakt-norden-til-topp-fem-globalt-men-norge-har-bare-sa-vidt-begynt-a-se-fordelene/feed/ 0 9025
Robotisering gir oss alle mulighet til forfremmelse http://biblogg.no/2018/04/16/robotisering-gir-oss-alle-mulighet-til-forfremmelse/ http://biblogg.no/2018/04/16/robotisering-gir-oss-alle-mulighet-til-forfremmelse/#respond Mon, 16 Apr 2018 16:38:42 +0000 http://biblogg.no/?p=9020 En torsdagsmorgen kom forespørselen fra Lars om å skrive en blogg om robotics. Robotics: Ordet som sier så mye og så lite på samme tid. Ordet som flittig blir brukt i media og forretning som om det er en selvfølge at alle er enige om hva det er. «Selvfølgelig» svarte jeg optimistisk, uten videre refleksjon over hvor mange retninger et slikt innlegg kan ta.

Søker man opp ordet robotics i Oxford Dictonary kommer følgende definisjon opp: “The branch of technology that deals with the design, construction, operation, and application of robots”1. En kollega av meg i Capgemini gir denne forklaringen: “Robotics deals with programmed machines designed to do labor intensive work”2. Det handler med andre ord ikke om én, men en bred variasjon av teknologi som i hovedsak benyttes for å utføre arbeid også vi mennesker kan utføre. Innen robotdomenet har vi uendelig mange varianter og navn på de merkelige «vesenene»: Fysiske og virtuelle roboter, minibotter, chatbotter, RPA-botter, smarte botter og mindre smarte botter, industriroboter og ikke minst: robotstøvsuger… Med andre ord: helt klart at det er uklart hva vi egentlig mener med robotics i dagligtalen…

En ting som har gått igjen i media de siste årene er artikler som beskriver hvordan disse «skapningene» på sikt vil ta fra oss jobbene våre. Med science fiction filmer og bøker som stadig gir inntrykket av at roboter er kontroversielle og attpåtil skumle, er det ikke rart at samfunnet er noe splittet i sitt syn. Da kommer det heller ikke som en stor overraskelse at enkelte arbeidere ser på sine nye «kollegaer» med et skeptisk blikk.

Et steg tilbake; hva er egentlig årsaken til at denne teknologien introduseres i samfunnet? Hvilken nytte skal vi få ut av for eksempel robotgressklipperen og RPA? Vel. Der noen av robotene kan sees på som luksusgoder som frigir tid forbrukeren kan andre sees på som en outsourcing av arbeid. RPA har samme effekt i bedrifter: Repetitive, høyvolums prosesser blir outsourcet til roboten og frigjør tid til den ansatte. Og hvordan muliggjøres dette? Jo, gjennom automatisering. Automatisering er nøkkelordet i mye av det som handler om robotics. Målet med all type automatisering er å øke effektiviteten og produktiviteten ut mot kunder, eksterne samarbeidspartnere og bidra til effektiv ressursbruk i samfunnet. Teknologien er med på å effektivisere de prosesser i organisasjonen vår. Hvordan vi gjør forretning og samhandler med kunder og ansatte vil ikke være det samme om 10 år. Vi gjør prosessene våre smidigere, og er det ikke nettopp det vi ønsker?

Kundesentre: Over en lengre periode har vi blitt vant til at halv-god, ikke-personifisert service har blitt standard.3 Med roboter kan vi gjøre de enkle tingene raskere og billigere, og dermed øke fokus på det som virkelig er viktig, nemlig kunderelasjonene.

Hvis man ser på dette fra et bedriftsperspektiv mener jeg det er viktig at denne typen teknologi ikke blir implementert i organisasjoner med bakgrunn i at «alle andre gjør det». Robotisering bør ses på som en del av et større intelligent automatiseringsprogram i en organisasjon med et overordnet formål utover det å automatisere. Selve automatiseringen bør være det siste steget i en rekke aktiviteter som inkluderer analyse av gjeldende operasjoner, eliminering av ikke-verdiskapende aktiviteter, standardisering og optimalisering av prosesser. Først da er det fornuftig å ta i bruk

robotics-teknologien. Når man gjør på denne måten, lykkes det. Denne typen automatisering fjerner de manuelle, «kjedelige» arbeidsoppgavene og gir oss ansatte det jeg vil kalle en forfremmelse. Endelig kan vi bruke mer av tiden vår på de mest verdiskapende arbeidsoppgavene og slippe å frustrere oss over systemer og rutiner som oppleves som tidstyver i arbeidshverdagen.

Så ja, den teknologiske utviklingen vil fjerne noen av jobbene som eksisterer i dag, men denne utviklingen vil også påvirke arbeidsmarkedet positivt. Kunstig intelligens er ikke det samme som robotisering, men kan i mange sammenhenger kombineres med robotteknologi for å gjøre den smartere. Gartner la nylig frem en rapport4 om hvordan kunstig intelligens vil skape flere jobber enn den fjerner. Type jobber vil endre seg, men antallet vil vi kunne opprettholdes og introduksjon av kunstig intelligens vil gi grobunn for nye jobber. Bransjene vil bli påvirket ulikt av denne utviklingen og det kommer ikke som en overraskelse. Gjennom 2019 vil helse, offentlig og utdanningssektoren oppleve en kontinuerlig vekst i etterspørselen etter arbeidstakere, mens industrien vil miste flest jobber. Ser vi frem mot 2025, vil kunstig intelligens skape over en million nye jobber. Men alle disse nye jobbene vil ikke tilkomme uten tilstedeværelse av menneskelig intelligens. Vi er en avgjørende faktor for skapning av de nye arbeidsplassene. Men hva krever det av oss? Jo, det krever at vi blir stadig bedre på omstilling og endringsledelse. Sammen med våre medarbeidere må vi se på hvordan vi skal endre deres kompetanse for å sette de i stand til å komme inn i de nye jobbene. Og da må det investeres i kompetanse slik at arbeidstakerne får nettopp denne forfremmelsen teknologien tilrettelegger for. Jeg gleder meg til å følge utviklingen!


1 https://en.oxforddictionaries.com/definition/robotics

2 https://www.capgemini.com/2016/03/robotics-and-machine-learning-combined-with-internet-of-things-what/

3 https://www.capgemini.com/2017/10/mrs-sprat-the-ai-is-it-time-for-us-to-fatten-up-our-lean-thinking/

4 https://www.gartner.com/newsroom/id/3837763

]]>
http://biblogg.no/2018/04/16/robotisering-gir-oss-alle-mulighet-til-forfremmelse/feed/ 0 9020