RPA fra en BI-utviklers synsvinkel

4 min read

For en 2-3 år siden så vi en del artikler i pressen om prosessautomatisering ved hjelp av roboter – eller Robotic Process Automation (RPA) som det helst kalles. Det var noe nytt, og det skulle selvsagt få sin behørige introduksjon. Dessuten passet det godt inn i (skrekk-)scenariet: «Robotene kommer!».

Men er det roboter? Jeg antar at de fleste leserne nå i 2018, har et ganske godt begrep om hva RPA er. Vi snakker ikke om roboter i form av maskiner, men om programvare som logger seg på bedriftens applikasjoner, og gjennom disses brukergrensesnitt utfører arbeid som tidligere ble gjort av bedriftens ansatte. Programmene har brukernavn og passord, og gjerne en epost-adresse, og kan uten menneskelig inngripen gjøre det som tidligere var manuelt arbeid. Så ja, robot kan man godt kalle det.

Robotene må utvikles; det vil si de må læres opp til å gjøre arbeidet sitt. Jeg har hatt en del oppdrag innen RPA-utvikling. Bakgrunnen min er egentlig fra datavarehus-og BI-utvikling, og her skal jeg gjøre meg noen tanker om hva vi med en slik yrkeserfaring har å fare med som RPA-utviklere.

Fra BI-bransjen er vi vant til å arbeide nær forretningen. Våre oppdrag kommer gjerne fra personer som har ansvar for kreditt-risiko, fra produksjonplanleggere, fra aktuarer, fra salgsledere etc., eller fra bedriftsledelsen. Kort sagt fra dem som har ansvar for analyse og beslutninger på ulike nivåer i organisasjonen. For å kunne gi dem det de trenger i form av informasjon og analysegrunnlag opparbeider vi oss en del forretnings kompetanse og bransjekunnskap.

Når man er RPA-utvikler møter man gjerne en annen type «brukere». Det hele blir mer operativt enn i BI-verdenen. Du må sette deg ned med saksbehandleren som i det daglige sitter foran skjermen og utfører diverse prosesser i bedriftens IT-systemer, og hvis arbeid du skal automatisere. Du treffer også avdelingslederen som har ansvar for denne delen av firmaets drift, og setter deg inn i dennes prioriteringer og bekymringer for prosjektet.

Men uansett ulikhetene; som brobyggere mellom forretning og IT sitter vi med mye erfaring og kompetanse som trengs i et RPA-prosjekt.

RPA-programereren får ansvaret for den tekniske utviklingen av robotene, men før det kommer så langt er mye arbeid gjort i et RPA-prosjekt. Forretnings- og prosessutviklere har analysert bedriften og dens prosesser for å finne potensialet for RPA. De har gode metoder for å lage en kvantitativ fremstilling av hvilke prosesser det er mest lønnsomt å automatisere. Utvalgte prosesser dokumenteres til minste detalj i hvert eneste skjermbilde og alle mulige avvikssituasjoner før programmereren trår til. Denne detaljerte prosessbeskrivelsen ligger også innenfor det en person med BI-utviklers kompetanse lett kan lære seg.

Programmeringen gjøres i programvareprodukter laget særskilt for RPA utvikling og drift. Det finnes et par slike produkter som er mye brukt i Norge. Selv gjennomgikk jeg et kurs fra en av disse leverandørene. Det var et 30-timers online-kurs med noe veiledning under veis, og det var nyttig og helt nødvendig for å komme i gang. Fra BI-og datavarehusutviklingen er vi vant til visuell programmering, f.eks. i form av ETL-verktøy. Slik er det også med RPA, vi setter sammen programsteg i form av visuelle elementer som vi konfigurerer.

Så langt lyder det kjent for en datavarehus- og BI-utvikler, men forskjellen fra det vi er vant til blir likevel tydelig, fordi vi med RPA skal programmere mot brukergrensesnittet i en eller flere applikasjoner. Gitt en web-applikasjon, må roboten komme i inngrep med alle html-elementene som brukeren forholder seg til, og flere til. Den må takle alle normale utfall, samt alle feilmeldinger og unormale situasjoner. I utgangspunktet er ikke det noe problem. RPA-verktøyene kan nettopp dette, men man oppdager snart at selv om grensesnittet er aldri så brukervennlig, er det ikke nødvendigvis like robotvennlig. Man må altså lære seg knepene, men sånn er det jo med alt nytt vi utviklere går i gang med. Ved hjelp av online fora, søkemotorer, egen forskning og kollegers kompetanse hever man seg selv slik oppgavene krever det.

Så hvis du er BI-utvikler, og noen vil verve deg til et RPA-prosjekt, er du sannsynligvis en god kandidat. Læringskurven er ikke brattere enn at den kan klatres, men sørg for å få en god start med relevant opplæring.

About Bjorn Kvisli