Robotisering gir oss alle mulighet til forfremmelse4 min read

En torsdagsmorgen kom forespørselen fra Lars om å skrive en blogg om robotics. Robotics: Ordet som sier så mye og så lite på samme tid. Ordet som flittig blir brukt i media og forretning som om det er en selvfølge at alle er enige om hva det er. «Selvfølgelig» svarte jeg optimistisk, uten videre refleksjon over hvor mange retninger et slikt innlegg kan ta.

Søker man opp ordet robotics i Oxford Dictonary kommer følgende definisjon opp: “The branch of technology that deals with the design, construction, operation, and application of robots”1. En kollega av meg i Capgemini gir denne forklaringen: “Robotics deals with programmed machines designed to do labor intensive work”2. Det handler med andre ord ikke om én, men en bred variasjon av teknologi som i hovedsak benyttes for å utføre arbeid også vi mennesker kan utføre. Innen robotdomenet har vi uendelig mange varianter og navn på de merkelige «vesenene»: Fysiske og virtuelle roboter, minibotter, chatbotter, RPA-botter, smarte botter og mindre smarte botter, industriroboter og ikke minst: robotstøvsuger… Med andre ord: helt klart at det er uklart hva vi egentlig mener med robotics i dagligtalen…

En ting som har gått igjen i media de siste årene er artikler som beskriver hvordan disse «skapningene» på sikt vil ta fra oss jobbene våre. Med science fiction filmer og bøker som stadig gir inntrykket av at roboter er kontroversielle og attpåtil skumle, er det ikke rart at samfunnet er noe splittet i sitt syn. Da kommer det heller ikke som en stor overraskelse at enkelte arbeidere ser på sine nye «kollegaer» med et skeptisk blikk.

Et steg tilbake; hva er egentlig årsaken til at denne teknologien introduseres i samfunnet? Hvilken nytte skal vi få ut av for eksempel robotgressklipperen og RPA? Vel. Der noen av robotene kan sees på som luksusgoder som frigir tid forbrukeren kan andre sees på som en outsourcing av arbeid. RPA har samme effekt i bedrifter: Repetitive, høyvolums prosesser blir outsourcet til roboten og frigjør tid til den ansatte. Og hvordan muliggjøres dette? Jo, gjennom automatisering. Automatisering er nøkkelordet i mye av det som handler om robotics. Målet med all type automatisering er å øke effektiviteten og produktiviteten ut mot kunder, eksterne samarbeidspartnere og bidra til effektiv ressursbruk i samfunnet. Teknologien er med på å effektivisere de prosesser i organisasjonen vår. Hvordan vi gjør forretning og samhandler med kunder og ansatte vil ikke være det samme om 10 år. Vi gjør prosessene våre smidigere, og er det ikke nettopp det vi ønsker?

Kundesentre: Over en lengre periode har vi blitt vant til at halv-god, ikke-personifisert service har blitt standard.3 Med roboter kan vi gjøre de enkle tingene raskere og billigere, og dermed øke fokus på det som virkelig er viktig, nemlig kunderelasjonene.

Hvis man ser på dette fra et bedriftsperspektiv mener jeg det er viktig at denne typen teknologi ikke blir implementert i organisasjoner med bakgrunn i at «alle andre gjør det». Robotisering bør ses på som en del av et større intelligent automatiseringsprogram i en organisasjon med et overordnet formål utover det å automatisere. Selve automatiseringen bør være det siste steget i en rekke aktiviteter som inkluderer analyse av gjeldende operasjoner, eliminering av ikke-verdiskapende aktiviteter, standardisering og optimalisering av prosesser. Først da er det fornuftig å ta i bruk

robotics-teknologien. Når man gjør på denne måten, lykkes det. Denne typen automatisering fjerner de manuelle, «kjedelige» arbeidsoppgavene og gir oss ansatte det jeg vil kalle en forfremmelse. Endelig kan vi bruke mer av tiden vår på de mest verdiskapende arbeidsoppgavene og slippe å frustrere oss over systemer og rutiner som oppleves som tidstyver i arbeidshverdagen.

Så ja, den teknologiske utviklingen vil fjerne noen av jobbene som eksisterer i dag, men denne utviklingen vil også påvirke arbeidsmarkedet positivt. Kunstig intelligens er ikke det samme som robotisering, men kan i mange sammenhenger kombineres med robotteknologi for å gjøre den smartere. Gartner la nylig frem en rapport4 om hvordan kunstig intelligens vil skape flere jobber enn den fjerner. Type jobber vil endre seg, men antallet vil vi kunne opprettholdes og introduksjon av kunstig intelligens vil gi grobunn for nye jobber. Bransjene vil bli påvirket ulikt av denne utviklingen og det kommer ikke som en overraskelse. Gjennom 2019 vil helse, offentlig og utdanningssektoren oppleve en kontinuerlig vekst i etterspørselen etter arbeidstakere, mens industrien vil miste flest jobber. Ser vi frem mot 2025, vil kunstig intelligens skape over en million nye jobber. Men alle disse nye jobbene vil ikke tilkomme uten tilstedeværelse av menneskelig intelligens. Vi er en avgjørende faktor for skapning av de nye arbeidsplassene. Men hva krever det av oss? Jo, det krever at vi blir stadig bedre på omstilling og endringsledelse. Sammen med våre medarbeidere må vi se på hvordan vi skal endre deres kompetanse for å sette de i stand til å komme inn i de nye jobbene. Og da må det investeres i kompetanse slik at arbeidstakerne får nettopp denne forfremmelsen teknologien tilrettelegger for. Jeg gleder meg til å følge utviklingen!


1 https://en.oxforddictionaries.com/definition/robotics

2 https://www.capgemini.com/2016/03/robotics-and-machine-learning-combined-with-internet-of-things-what/

3 https://www.capgemini.com/2017/10/mrs-sprat-the-ai-is-it-time-for-us-to-fatten-up-our-lean-thinking/

4 https://www.gartner.com/newsroom/id/3837763

About Kristina Havn Brunes