Robotene tar over! – flight og fight?

9 min read

Slutten på verden vi kjenner?

Mediene er fullstappet med dommedagsprofetier om at robotene nå tar over jobbene våre. Ja, med unntak av utviklere da, for vi må vel ha noen som utvikler robotteknologi og roboter?

Vel, når kunstig intelligens har nådd et visst nivå vil robotene selv kunne videreutvikle seg og utvikle nye løsninger langt over menneskenes intellektuelle kapasitet. Dette kan i sin ytterste konsekvens ikke bare ta fra oss jobbene, men faktisk medfører at robotene rykker frem og forblir det nye intelligente livet på jorda og hvor menneskeheten blir den nye «ape» arten som robotene ser ned på.

Det er flere som har tatt til orde for at vi nå må ha en bevissthet rundt hvilken utvikling vi ønsker innen bruk av kunstig intelligens for å verne oss mot en fremtidig vi kanskje ikke forstår rekkevidden av med vår begrensede hjernekapasitet.

Vår alles kjære Stephen Hawking advarte høsten 2017 om at kunstig intelligens kan ta over menneskeheten og at vi innen 100 år må ha funnet en annen planet om menneskeheten skal kunne overleve. Andre spår at kunstig intelligens vil være på nivå med menneskeheten allerede innen 10-20 år uten at vi i dag helt forstår hvilke konsekvenser dette kan ha for utviklingen både teknologisk, for menneskeheten eller for planeten vi alle ønsker å bo på.

Dette er dystre spådommer for både oss og kommende generasjoner. Samtidig er det en tankevekker på hvor fort den teknologiske utviklingen faktisk går og forventes å fortsette i årene som kommer.

Så konklusjonen er at robotene er våre fiender og at vi derfor fortest mulig bør rive strømkontaktene ut av veggen?

Nei, selvfølgelig ikke.

Men vi må være bevisst på de styrker og svakheter – teknologien bringer med seg.

Som med alt annet her i verden er uttrykket «alt med måte» eller «for lite og for mye forderver alt» – svært treffende også når vi snakker om roboter og robotteknologi.

Jeg synes det er fascinerende og imponerende å kunne se roboter som nå i stor grad evner å etterligne mennesket både i bevegelse, tolkning og kommunikasjon med en viss form for empati. Eksempelvis roboter som kan bevege seg ute i terreng uten å falle, slå salto eller løpe. Dette var utenkelig for bare få år siden hvor robotene primært ble brukt i industrien, fastskrudd i gulvet.

Robotteknologi er samtidig blitt en litt mer usynlig del av samfunnet vårt og de fleste av oss utnytter (eller blir utnyttet av) robotteknologien i en eller annen sammenheng allerede, bevisst eller ubevisst.

Det kan være når vi kjører en bil med innebygget teknologisk sikkerhetsutstyr, når barna bruker «Siri» i stede for å få hjelp av mamma og pappa til lekser eller chatter med en robot ved kjøp på nettet. Dette er enkle eksempler, men også ofte nyttig bruk av teknologi.

På den andre siden har vi også roboter som følger med på alt vi gjør på nettet og som gjør det ut i fra andres ønsker og behov enn meg som person, kunde eller forbruker. Eksempler på dette er alle annonser som popper opp i «hytt og pine» bare vi har søkt på «taklampe» eller i smug forsøkt å kjøpe en gave til ektefellen. Da er det forholdsvis irriterende når du så godt som mulig forsøker å holde gaven hemmelig, men i øyekroken ser at fruen via nettbrettet får opp titalls annonser om «treningsklokker».

Robotteknologi = innovasjon?

Robotteknologi vil av de fleste bli sett på som innovativt – i hvert fall innen mer tradisjonelle bransjer som bank og finans.

Innovasjon har tradisjonelt blitt brukt som begrep om å «skape noe nytt». Senere også med tilføyelsen – «…til det bedre.» Men, som med de fleste begreper som over tid blir «missbrukt» (for alt synes å være innovasjon om dagen) er også definisjonen på innovasjon i ferd med å endre seg.

«En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse og skaper verdi» (wikipedia).

Hvorvidt bruk av robotteknologi faller inn under begrepet innovasjon, handler derfor mer om hvordan vi utnytter teknologien til praktiske løsninger og hvordan dette adopteres i hverdagen – enn hvilke muligheter og trusler vi ser knyttet til området

For det er lettere å lese og gjenfortelle historier om robotisering, fremfor å synliggjøre de gode suksesshistoriene.

Fra ord til handling

Etter mange års erfaring innen både løsningsutvikling, ledelse, strategi og virksomhetsstyring, samt Lean er jeg grunnleggende opptatt av å gå fra ord til handling.

Denne erfaringen tar jeg med meg når jeg nå er med og leder arbeidet med Robotisering og kontinuerlig forbedring via innovasjon og forretningsutvikling i SpareBank 1 Østlandet.

Vi skal sikre at ny teknologi omsettes til noe som oppfattes nyttig og ikke minst blir nyttegjort både av kunder og medarbeidere. Dette handler både om å forstå, analysere og formidle hva som skjer innenfor robotics området, etablere praktiske løsninger som beviser nytten av ny teknologi, samt holde ledere og medarbeidere i hånda i den omstillingen dette medfører for oss.

Digitale assistenter

Vi kan stadig lese om ledere som i media fokuserer på at robotene nå skal erstatte de ansatte.

Det er selvfølgelig mindre dramatisk enn trussel om utslettelse av menneskeheten, men samtidig dramatisk nok til at enkeltindividene kjenner på usikkerheten for hvordan det skal gå om jeg mister jobben. Hva skjer med huset?, ekteskapet?, bilen?, båten?, hytta? og den årlige ferieturen til varmere strøk? – som gjør at vi så vidt overlever her oppe i kanten på nordpolen?

Jeg er derfor mer tilhenger av å se på hvordan vi kan skape felles forståelse for de endringene vi står overfor både i samfunnet, bransjen og markedet vi er en del av. Videre fokusere på hvordan vi best kan tilpasse oss dette. For uten klokskap i endringsprosesser, skapes unødvendig «skråsikker uvitenhet», frustrasjon og motstand i organisasjonen, som lett også kan smitte over på kundene vi skal betjene.

Med en riktig tilnærming og fokus på «digitale assistenter» har vi skapt en forståelse for at robotene faktiske er gode kollegaer, som bidrar til en enklere hverdag for kunder og ansatte. Kundene får raskere behandling og medarbeiderne kan i større grad frigjøre tid til god rådgivning og mindre produksjonsoppgaver.

Gjennom å skape de gode opplevelsene ser vi at den nølende skepsisen nå er i ferd med å bli erstattet av iver og glød i organisasjonen. Det skaper nye (men positive) utfordringer med tanke på å utvikle og levere i takt med organisasjonens modning og økte etterspørsel etter digitale assistenter.

Roboter som rådgivere?

Hva da med den rivende utviklingen innen robotics området – vil ikke robotene også kunne bli dyktige rådgivere og erstatte behovet for den fysiske menneskelige rådgiver?

Jo, til en viss grad, men det er likevel forskjell på å få råd og veiledning når du skal kjøpe deg et produkt (eks. tv) enn når du skal ta beslutninger og realisere drømmer med langsiktige konsekvenser.

Det kan være å entre boligmarkedet for første gang og skal starte på reisen med å realisere dine langsiktige drømmer og mål. Du står midt oppe i en midtlivskrise (eks. sykdom/samlivsbrudd) hvor det minste du ønsker å tenke på er dine økonomiske bekymringer, men heller trenger noen som kan hjelpe deg med å finne en god og målrettet løsning for deg og dine. Det kan også være at du har mistet en av dine nærmeste og mottar en arv som du gjerne vil forvalte på en bærekraftig måte for deg og dine etterkommere.

Da kan det være godt å ha noen å snakke med – som du har tillit til og som du vet vil hjelpe deg til å finne gode og fremtidsrettede løsninger for deg som person. For i motsetning til robotene har vi som mennesker ekte og reelle følelser med behov for å bli sett og hørt, samt føle gode relasjoner til andre mennesker.

Men vil ikke robotteknologien også kunne gi oss like gode råd og veiledning som et menneske – eller kanskje til og med bedre rådgivning?

Jo, på sikt tror jeg nok at teknologien vil ta en langt større del av rådgivningen og være mer tilgjengelig for kundene og ansatte med god veiledning, råd og proaktive løsninger.

Tillit til ny teknologi

Norske banker scorer høyt på målingene om hvilken bransje man har mest tillit til.

Tillit er derfor et viktig stikkord i vurderingen av hvor fort adopsjonsraten faktiske er i markedet når det kommer til utnyttelse av robotteknologi. Her er det også mange fallgruver og regulatoriske forhold som må tas med i betraktningen om hvor raskt vi kan gå frem i utnyttelsen av ny teknologi.

For vi må ha med både ledere, medarbeidere og kundene på reisen inn i robotverdenen.

Jeg tror derfor våre digitale assistenter og dyktige medarbeidere vil gå hånd i hånd i overskuelig fremtid. Det er viktig å se på hverandre som gode kollegaer som sørger for de gode kundeopplevelsene enten det er å løse den praktiske hverdagen eller støtte kundene gjennom større hendelser i livet hvor man trenger råd og veiledning for å ta gode og langsiktige beslutninger.

Er da robotene en venn eller fiende?

* Brukt på riktig måte er robotteknologi utvilsomt en venn og kollega.

* Brukt feil, skapes motstand, mistillit og negativ utvikling både internt og eksternt.

Svaret på spørsmålet innledningsvis om vi bør flykte eller kjempe nå når robotene overtar, bør vi heller fokusere på samarbeid – «sammen om å skape».

Vi som er over middels interessert i robotics området må derfor evne å følge med på trender, blikke fremover og omsette dette til gode, effektive og praktiske løsninger.

Det betyr at vi ikke må rope høyere enn nødvendig eller løpe fortere enn de vi er til for. Men heller løpe litt på siden og heie for å motivere til å øke farten i feltet (markedet, bransjen, kundene, ansatte og ledelsen) – slik vi som nordmenn er gode på enten vi sitter foran tv’n eller trener ski-landslaget.

About Jan Kristian Hokstad