Dr. Wanda om “Business Intelligence dashboards to the people”

9 min read

Business Intelligence som disiplin begynner å bli moden, og produkter som dashboard har allerede beveget seg fra å være intern beslutningsstøtte i bedrifter og ut til befolkningen. Da jeg søkte på Google Scholar i dag etter «Business Intelligence to the people» fikk jeg sørgelige 4 treff. Eller vent – når man er forsker (eller driver forretning for den saks skyld) er dette slettes ikke sørgelig. Det viser gode muligheter for å forske mer, og bedrifter kan utvikle flere BI-dashboards for landets borgere. Så, hva er egentlig et BI-dashboard og hva skiller det fra en tradisjonell webside eller monitor?

Wanda Presthus

Wanda Presthus
Ph.D. in Informatics
Associate Professor
Programme Coordinator E-business Bachelor
Westerdals
Oslo School of Arts,
Communication and Technology

 

Dette spørsmålet resulterte i to konferansepapere som ble presentert på NOKOBIT 2015 (www.nokobit.no) i Ålesund. Det ene paperet heter «Business Intelligence to the people. A case study of dashboard adoption in the health care sector» og er skrevet sammen med tidligere masterstudent Ida Bergum. Mine synspunkter er forankret i deler av denne studien.

Det kommer nordavind og dashboards fra «alle kanter» (fritt etter Ludvig, Flåklypa)
Det er en grunn til at man kaller dette dashboard, og vi kan bruke metaforen fra et bil-dashboard for alt den er verdt: når du kjører bil vil du ha den viktigste informasjonen tilgjengelig slik at du kan handle raskt. Selv om bil-dashboard er blitt digitalt viser det omtrent den samme informasjonen som tidligere: hvor fort du kjører og hvor mye drivstoff du har igjen. I tillegg vises diverse feilmeldinger (i alle fall i min bil) enten i gult eller rødt, avhengig av alvorlighetsgrad.

Lynrask historikk: fra bil-dashboard ble dette prinsippet overført til rapportering av ulike resultater for ledelsen, ofte ledsaget av noen visuelle elementer som grafer. Senere ble rapportene splittet i dashboards for operasjonelle beslutninger og balanced scorecards for ledelsen. I disse dager ser vi imidlertid at dashboards ikke bare lages for alle nivåer i en bedrift, men også for konsumenter og borgere. Vi kan se oss omkring og finne varianter av dashboards «overalt». Vi kan for eksempel følge med på strømforbruket vårt og tjenestene som tilbys på Heathrow flyplass (se bilder under).

wanda2wanda1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


http://www.innovasjonogforskning.no/teknologi/revolusjonerende-energikommune er kilden til bildet om strømforbruk. Bildet øverst er fra Heathrow og er knipset av undertegnede.

Selv om BI generelt sett er på god vei til å bli tilgjengelig for «alle», borgere inkludert, har helsesektoren hengt etter. Derfor ville Ida og jeg studere hvordan norske innbyggere har tatt i bruk to helserelaterte dashboards og hvordan de oppfattes av sluttbrukere. Vi valgte ut to helserelaterte dashboards som var fritt tilgjengelig, men likevel holdes delvis anonyme etter ønske fra helsedirektoratet, hvilket er grunnen til at de kalles A og B. Begge dashboards var relatert til sykehusvalg. (De har for øvrig annet utseende i dag.)

wanda11

Vi fikk tilgang til intern dokumentasjon, og mulighet til å intervjue utviklere og sykepleiere som hadde erfaring med bruk av både A og B. Til slutt gjennomførte vi et lite eksperiment og intervju med teknologistudenter ved Westerdals Oslo ACT, avdeling for teknologi. Eksperimentet gikk ut på at vi presenterte et fiktivt scenario hvor studentene hadde pådratt seg en meniskskade og skulle velge sykehus for operasjon. Vi observerte og noterte mens studentene utforsket begge dashboards.

Hva bør et BI-dashboard bestå av?
Vi leste eksisterende litteratur innen dashboards og visualisering, og hentet informasjon fra BI forskere slik som Chaudhury, Watson, Sharda med flere, samt konsulenter som Few, Howson og Gartner. På bakgrunn av denne litteraturen syntetiserte vi et sett med kriterier, som kan grupperes i fire kategorier: underliggende BI arkitektur, sluttbrukerverktøy, dashboard karakteristika og visualiseringsprinsipper.

Vi analyserte hvert dashboard i henhold til hva slags BI arkitektur og sluttbrukerverktøy de hadde. Som tabellen under viser kom Dashboard A dårlig ut. Dette dashboardet var fra 2003 og er bygget rett på en relasjonsdatabase. Til sammenligning var Dashboard B var laget i 2013 og hadde en tradisjonell tre-lags BI arkitektur i form av 11 kilder nederst, datalager i midten og presentasjon øverst.wanda8

Da vi rettet fokus mot visualisering og andre dashbordelementer, kom Dashboard A straks mye bedre ut:

wanda9

Uavhengig av vurderingene av A og B, er radene i de to tabellene over en oversikt over hva et BI-dashboard bør inneholde, og kan kanskje være en slags sjekkliste for utviklere? Jeg tar gjerne imot tilbakemeldinger!

Hva annet kan denne studien brukes til?
BI har som nevnt hengt etter innen helse. Vår studie viser at norske myndigheter har begynt å tilby helserelaterte dashboards til innbyggere, men: det sto litt dårligere til enn vi trodde! Her er noen konklusjoner:

  • Utviklerne strever med å kvalitetssikre data, og å oppdatere ofte nok. En grunn er at helsedata er sensitive og må lagres og behandles på en annen måte enn for eksempel fra en flyplass som Heathrow.
  • Visualisering av data gir et godt førsteinntrykk, men hjelper ikke når viktige beslutninger skal tas. Våre teknologistudenter likte intuitivt A best, men uttrykte også at det ikke inneholdt nok informasjon for å ta en beslutning.
  • Eksperimentet vårt avslørte at unge innbyggere i Norge stoler nærmest blindt på at alle sykehus er like gode, samt informasjonen de får presentert gjennom dashboards.
  • Fastlegen bidrar til adopsjon av disse helserelaterte dashboards blant innbyggere.

Ut i fra denne utforskende studien løfter vi fokus og identifiserer tre retningslinjer for utvikling av BI-dashboard, særlig med tanke på borgere. De er som følger, og vi utdyper hvert punkt under:

1: Fokusér på beslutningsstøtte og handling

2: Utnytt BI teknologi, prosesser og teknikker

3: Gjør tilgangen enkel

1: Fokusér på beslutningsstøtte og handling
Et BI-dashboard er noe mer enn en webside, en app eller en monitor. Noen vil mene at oversiktene over strømforbruk og flyplasstjenester er dashboards. Jeg er enig, men det kvalifiserer ikke nødvendigvis til BI-dashboards. Et BI-dashboard skal støtte beslutninger. Jeg har ikke prøvd ut oversikten for strømforbruk, men hvis den hjelper meg til å kutte ned på strøm ved å foreslå hvor jeg kan skru av lys eller når på døgnet jeg bør sette på vaskemaskinen kan det begynne å ligne. Jeg vet heller ikke hva slags data tavlen på Heathrow er bygget på, men vi kan likevel diskutere hva slags beslutninger vi kan ta på bakgrunn av informasjonen. For ledelsen av flyplassen kan den gi verdi, men for reisende blir det mer som en skrytetavle. Hvis jeg ikke får sitteplass på loungen på Terminal 1 hvor jeg befinner meg, gir det meg ikke så mye verdi å se at det er masse ledig på Terminal 5, for jeg rekker ikke bort dit uansett. Med andre ord, ingen av indikatorene gir meg mulighet til å handle.

2:  Utnytt BI teknologi, prosesser og teknikker
Et eksempel som illustrerer bruk av både real-time BI, ETL prosesser og visualiseringsteknikker finner vi i Fresnos nye «Real time crime center». De dashboards vi studerte hadde ikke mye real-time over seg, men det er ikke et mål i seg selv at alle BI-dashboards skal være real-time. Det kan koste mer enn det smaker, ikke bare i kroner men også når det gjelder personvern. En artikkel i Aftenposten 25. januar i år beskriver hvordan politiet i California samler inn data om Fresnos innbyggere fra arrestasjoner, eiendomsregistre, kommersielle databaser, sosiale medier med mer. Hvis en kvinne ringer nødnummer fordi ekskjæresten hamrer på døren hennes, vil teknologien samle inn data om den mistenktes rulleblad, aktivitet på Facebook, hvorvidt han har våpen eller har vært innlagt for psykiske problemer. En algoritme beregner mannens potensiale for voldsbruk og visualiserer dette med en gradering i grønt/gult/rødt, samt et kart med huset til kvinnen og raskeste vei for politiet. Ifølge Aftenposten mottar politiet 1200 nødanrop hver dag, og skjermen på veggen hjelper politiet med å beslutte hvem som trenger hjelpen raskest.

  snakker vi BI-dashboard! Men det sier seg selv at dette BI-dashboardet skal kun brukes av politiet og ikke være tilgjengelige for innbyggere. (Se for øvrig tidligere BI blogg om etikk og personvern fra undertegnede). Vel så viktig som real-time er også søkefunksjon i historikk og mulighet for å sammenligne historiske data med nåtidsdata.

3: Gjør tilgangen enkel
Enkel tilgang går både ut på at (i) borgere ikke skal trenge å lage seg en bruker eller logge inn, samt at (ii) BI dashboardet må være «at a glance». Som vi ser av grafen under gikk antall besøkende kraftig ned da helsedirektoratet innførte login i juni, samt at det gikk tilsvarende opp da dette ble fjernet i november – nettopp som en reaksjon på de lave besøkstallene. wanda10

Vi observerte at våre IT-studenter reagerte særlig negativt på å måtte scrolle sidelengs på dashboardet (her kom morsomme kommentarer som ikke egner seg på trykk), og at de måtte drille seg ned og opp igjen for å finne nødvendig informasjon.

Oppsummert mener vi at helserelaterte BI-dashoards for innbyggere må ha en balanse mellom å være enkle nok til å tiltrekke seg brukere, og samtidig vise nok informasjon for å støtte beslutninger.

Hva nå, da?
Jeg spår en god fremtid for «BI to the people», spesielt i form av BI-dasboards, og særlig rettet mot konsument- og borgersegmentet. «Consumer/Customer Intelligence (CI)» er allerede et begrep som beskriver hvordan bedrifter kan utnytte data om sine kunder, men dette bidrar ikke til at konsumentene selv kan ta selvstendige beslutninger. Jeg anbefaler at flere fokuserer på videreutvikling av tilbudene som eiendomsseksjonen på finn.no og nabolag.no har i form av eierskiftehistorikk, prisstatistikk og karttjenester. Her kan boligkjøpere blant annet se hva boligen har blitt solgt for tidligere, og sammenligne prisen med resten av nabolaget. Når slike BI-dashboards får gjennomslag kan folk gå fra å være naive konsumenter i markedsførernes makt til å bli bevisste forbrukere og borgere som tar informerte beslutninger.

Vennlig hilsen
dr. Wanda

Kilder:

Jourvenal & Torgersen (2016) «I Fresno kan politiet kartlegge alle de kommer i kontakt med»

Tilgjengelig på: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/I-Fresno-kan-politiet-kartlegge-alle-de-kommer-i-kontakt-med-8330636.html (besøkt 11. februar 2016)

Chaudhuri, S., Dayal, U., and Narasayy, V. (2011). «An overview of business intelligence technology. » Communications of the ACM, 54(8, August 2011), 88-98.

Few, S. (2006). Information Dashboard Design: O’Reilly Media, Inc.

Gartner. (2013). «IT Glossary – Business Intelligence (BI).» Tilgjengelig på: http://www.gartner.com/it-glossary/business-intelligence-bi (besøkt 11. februar 2016)

Howson, C. (2014b). Successful Business Intelligence: Unlock the Value of BI and Big Data: McGraw-Hill Education.

Sharda, R., Delen, D., and Turban, E. (2014). Business Intelligence and Analytics. Systems for Decision Support: Pearson.

Watson, H. J. (2009). «Tutorial: Business Intelligence – Past, Present, and Future.» Communications of the AIS, 25(1), Article 39.

 

Begge papere kan lastes ned gratis her:

Dashboard adoption: http://ojs.bibsys.no/index.php/Nokobit/article/view/274

Dashboard design: http://ojs.bibsys.no/index.php/Nokobit/article/view/261

 

 

 

 

 

About Arne Rosness

Arne er redaktør av BI-blogg.